Pulp fiction er en postmoderne tekst fordi filmen ofte viser til andre tekster. Et eksempel på dette er Bibelen. Hver gang Jules skal drepe noen forteller han et vers fra Bibelen som han kan utenat. Dette kan ofte virke litt ironisk for hver gang han starter å fortelle dette verset skjønner vi at han kommer til å drepe noen. Vendepunktet når det gjelder dette er siste episoden i filmen der Jules forteller verset, men dreper ikke. Filmen trekker også inn andre filmer inn i filmen. Moulin Rouge er et eksempel på en film som blir trekt inn i filmen Pulp fiction. Et annet postmoderne uttrykk er at før Jules og Vincent skal inn i en leielighet og true noen har de en filosofisk diskusjon om hamburgere i Paris. Hvorfor dette er et postmoderne uttrykk er fordi at postmoderne uttrykk er gjerne lekne og uhøytdilige. Og det er jo akkurat denne diskusjonen om hamburgere som egentlig ikke har noe med filmen å gjøre.
Filmen har på en måte en parallellhandling. Dette fordi vi får se flere handlinger som til slutt blir knytta sammen. Det gjør også at det går mye fram og tilbake i tid. Dette ser vi at den første og siste episoda skjer på samme sted.

Kilde: http://www.popartuk.com/g/l/lgpp31059+vincent-vega-and-jules-winnfield-pulp-fiction-poster.jpg

