fredag 12. mars 2010

Bloggoppgave til «Ungdommens råskap»

Skrive et sammendrag av filmen på fem setninger:
Filmen handler om elevene på Hauketo skole og deres hverdag. Vi ser forskjellige episoder i forskjellige klasser. Det er ingen spesielle hovedpersoner, men de personene som er filmet mest er to gutter med navn Kazim og Mikal. Filmen er filmet i perioden før eksamen, men vi ser også vitnemålsutdelelsen etter eksamen. Filmen slutter med at elevene får eksamensresultat, vitnemål og sommerferie.

Kommentere punkt 2, 4 og 6 i Dogumentary-reglene:
Punkt 2: Filmens ide skisses kort i starten på den måten av vi ser et par vers av diktet av Jens Bjørneboe som filmen er basert på. Et av formåla kan være at vi ser at dogumentary-regler blir underskrevet slik at filmen må følge disse reglene. Dette gjør at vi får et inntrykk av hvordan en dogumentar er.
Punkt 4: Alle klipp blir markerte på den måtet at det blir en liten pause med svart skjerm. Denne pausen er på under et sekund. Dette kan virke irriterende, men det viser godt at her er det klipping.
Punkt 6: Det er ikke redigert inn musikk eller dialog i selve filmen, men på rulleteksten er det musikk. All lyd er naturlig lyd.

Kort kommentere om dogumentaryen er mer "sann" enn dokumentaren:
Jeg mener en dogumentar er mer ''sann'' fordi her er det ingen bilderedigering og musikkredigering. I en dokumentar kan diverse episoder bli redigert slik regissøren vil, men i en dogumentar er det ikke lov å redigere. Dette gjør at en dogumentar viser virkeligheten. Men i en dogumentar kan en som i en vanlig dokumentar klippe i filmen. Dette kan gjøre at i filmen blir bare de værste episodene der elevene er mest urolige vist. Dette kan virke usant fordi elevene har helt sikkert dager og timer der de er rolige, men dette får ikke vi inntrykk av i filmen.




Kilde til bildet: http://x6.no/images/omtaler/DVD/ungdommens.jpg

fredag 26. februar 2010

Hva gjør Pulp fiction til en postmoderne tekst?

Pulp fiction er en postmoderne tekst fordi filmen ofte viser til andre tekster. Et eksempel på dette er Bibelen. Hver gang Jules skal drepe noen forteller han et vers fra Bibelen som han kan utenat. Dette kan ofte virke litt ironisk for hver gang han starter å fortelle dette verset skjønner vi at han kommer til å drepe noen. Vendepunktet når det gjelder dette er siste episoden i filmen der Jules forteller verset, men dreper ikke. Filmen trekker også inn andre filmer inn i filmen. Moulin Rouge er et eksempel på en film som blir trekt inn i filmen Pulp fiction. Et annet postmoderne uttrykk er at før Jules og Vincent skal inn i en leielighet og true noen har de en filosofisk diskusjon om hamburgere i Paris. Hvorfor dette er et postmoderne uttrykk er fordi at postmoderne uttrykk er gjerne lekne og uhøytdilige. Og det er jo akkurat denne diskusjonen om hamburgere som egentlig ikke har noe med filmen å gjøre.

Filmen har på en måte en parallellhandling. Dette fordi vi får se flere handlinger som til slutt blir knytta sammen. Det gjør også at det går mye fram og tilbake i tid. Dette ser vi at den første og siste episoda skjer på samme sted.


Kilde: http://www.popartuk.com/g/l/lgpp31059+vincent-vega-and-jules-winnfield-pulp-fiction-poster.jpg

søndag 14. februar 2010

TV-oppleving

Den største TV-opplevinga eg kjem på er dei gongane eg har sett syster mi spelt fotballkamper på TV. Det er spesielt når ein ser ein person som står ein nær på TV. Eg har sett fleire kampar i verkelegheita enn eg har sett på TV, men dei kampane eg har sett på TV er noko meir spesielt. Sidan ho spel på U23 landslaget har eg også sett landskamp med nasjonalsangen i forkant som sett preg.

Dei gongane eg har sett kampar på TV har eg som oftas sett på saman med dei andre i familien. Det har også skjedd at eg har vorte så nervøs på syster sine veigne at eg ikkje har klart sett på, men dei kampane som laget hennar vinn og der ho spel bra er veldig artig å sjå.




http://www.pvv.org/~steinl/tr-oern/coppermine/displayimage.php?album=25&pos=19

torsdag 11. februar 2010

The Rope av Alfred Hitchcock

Filmen "The Rope" handler om de to vennene Phillip og Brandon som dreper en tidligere klassekamerat med navnet David. Etterpå legger de den døde kroppen i en stor kiste i stuen. Etterpå holde de et selskap i leiligheten og invitere blant annen far til David. Maten blir serverte på den store kisten og utover i filmen kommer det fram små ledetråder om at David er mordet. En annen gjest, Rupert, begynner og ane uråd. Da alle gjestene har dratt vender Rupert tilbake og finner ut at David ligger død i den store kisten.

Filmen består av noen metaforer. Den største er da Phillip forteller at han ikke spiser kylling og de andre lurer på hvorfor. Brandon starter da å fortelle at Phillip ikke spiser kylling fordi i tidligere tid hadde Phillip kvelt kyllinger på en gård. Og dermed blir Phillip sett på som en "chickenstrangler" og en "chickenstrangler" er ofte en som er feig og må gjøre de slitsomme jobbene som her er å være den som drar i tauet da de kveler David. En annen metafor er at de snakker om over- og undermennesker. Det kommer ikke fram at David er et undermenneske, men vi skjønner at de mener det. Dette gjør vi blant annet da de sier at David spiller tennis i stede for å lese til eksamen. David blir også sett på som en mammadalt.

Filmspråket i filmen er flere ting. En er da de filmer tauet som de kveler David med og som igjen Brandon bruker til å binde sammen noen bøker som han selger. Dette tauet ser vi også i mange andre sammenheng og Phillip blir nervøs hver gang. Et annet filmspråk er da Brandon og Rupert kriger om en pistol som senere gjør at det utløses skudd. Denne pistolen blir også brukt til å varsle politet at de skal komme.

Kilde:
- http://no.wikipedia.org/wiki/Repet


Kilde:
http://graphic-design.tjs-labs.com/pictures/movie-day-11-01-1948-005.jpg

tirsdag 19. januar 2010

Gjer greie for mediesituasjonen i eit land i tredje verda

Dei fleste landa i Øst-Afrika har grunnlover som er sikre på medienes fridom, men disse lovene blir oversett og overgått av dei same landa sine eigne lover.
Sudan:
- Sudan har mange lokale og nasjonale aviser skreve på engelsk eller arabisk.
- Journalistar i Sudan operar med meir fridom og sjølvstendighett enn de fleste nabolanda.
- Der borgarkrig har herjet deler av landet nesten sammenhengende i over femti år, har den nå tre år gamle fredsavtalen mellom nord og sør medført merkbar bedring i journalisters sikkerhet og arbeidsforhold.
- Hæren i Sudan har sett seg lei av at både lokal og internasjonal presse snakkar stygt om dei, så i dag vil alle journalister måtte rapportere alle historier dei har innhena frå andre kjelder, til hærens kontor.
- Radio-og fjernsynskringkasting drives av regjeringen og i 1990 var det anslagsvis 250.000 fjernsynsapparater.


Flagget til Sudan
(Bildet hentet frå google.no)



søndag 17. januar 2010

Günter Wallraffs metode

Günter Wallraffs metode er en metode som går ut på undersøkende journalistikk. Denne metoden ble brukt på den måten at Günter brukte dekknavn og hadde ei forkledning og starta å jobbe for å få førstehåndskjennskap til arbeidsmiljøet i deler av tysk industri. Dette gjorde han for å bli kvitt dei skitne triksene til journalistene som var samfunnskritiske og avslørende om livet som arbeider i Tyskland. Denne arbeidsmåten har i senere tid fått forskjellige tilhengere og blitt kritisert som uetisk.


Günter Wallraff
(Bildet hentet fra google.no)

torsdag 19. november 2009

Life of Brian

Den britiske spillefilmen "Life of Brian" er en film om profeten Brian og hans liv og historie. Da filmen kom ut ble den forbudt fordi folk mente den var en film om livet litt Jesus, bare litt mer moderne og ekstremt. Senere ble filmen lovlig, men med en aldersgrense på 18 år. Det ble også laget en tekstplakat som forsikra publikum om at filmen ikke var ei historie om livet til Jesus. Fortsatt var filmen klipt og deler av dialogen ble ikke teksta. I dag er filmen ikke forbudt lengre og den har ei aldersgrense på 11 år.

Mi meining om filmen og om hvorfor den ble forbudt er at jeg tror filmen ble forbudt fordi det var en etterlikning av livet til Jesus, framstilt på en brutal, komisk og latterliggjørene måte. Dette tok sikkert folk før i tida veldig seriøst fordi de var så kristne. Mens i dag er ikke folk så kristne som før, samtidig at i dag har folk mer humor.


Bildet hentet fra google.no